«Hamlet, Hannah og Jeg» er en monolog for tre stemmer. Skuespiller Haldis, som lider av tvangstanker og sceneskrekk, lar seg inspirere av Hannah Arendt til å gi seg i kast med Hamlet. Hun insisterer på å fullføre sin Hamlet-forestilling, selv når den ser ut til å spore fullstendig av, for på den måten å ta et oppgjør med sin egen sceneskrekk og indre demoner.